Grøna orkuskiftið: Danmark í villareiði

Tað kom bæði dátt við og óvart á donsku stjórnina og grønu politikararnar, tá tað nú um dagarnar gjørdist greitt, at eingin umsøkjari var til stóru og fyrstu útbjóðingina av havøkjum í Norðsjónum til framleiðslu av havvindorku. Hetta var annars tað fyrsta stóra takið, sum skuldi seta ferð á grøna orkumotorin í Danmark. Havvindmyllur  eru nevniliga vorðin lykilin og eitt høvuðsgrundarlagið til framleiðslu av grønari orku.

Ein tann mest týðandi partur av orkuskiftinum í dag er at kunna framleiða grønan streym frá varandi orkukeldum, sum so aftur kann brúkast til at elektrifisera ymsar samfelagstættir. Ein altavgerandi partur av hesum er eisini elnetið -  sjálvur ryggurin í orkuveitingini. Tvs. at flutningur av el/streymi  er alfa og omega fyri orkukiftið. Til tess at fremja grøna orkuskiftið við havvindmylnulundum  er eisini neyðugt við útbygging av netinum.  

Vindmyllurnar, sum eru fevndar av nýggju útbjóðingini  skulu vera við til at veita streym til 6 mio. húsarhald í Danmark og Evropa og  streym til grøna orkuskiftið annars.

Stóra danska havvindmylnuútbjóðingin fevnir um tríggjar vindmylnulundir í tilsamans seks økjum í Danmark. Hesar verða sagdar at gera Danmark til ein sannan orkumiðdepil í heiminum við tilsamans 6 gigawattum. Útbyggingarnar skulu vera lidnar í 2030. Hvør útbygging er mett at kosta 16 mia. kr.

Lars Aagaard, danskur orku- og veðurlagsráðharri. 

Danska stjórnin sigur eftir miseydnaðu havvindútbjóðingina, at hon í nýggja árinum fer at kanna, hvat orsøkin er til trupulleikarnar í orkuskiftinum, og  hví t.d. eingin beyð uppá menning og útbygging av havvindorkuni, nú henda stóð ovast á politisku orkuskránni, nevniliga til at gera Danmark til eitt undangonguland í Evropa at gera grøna orkuskiftið til veruleika.

Danski orkuráðharrin Lars Aagard er ein av teimum, sum er sera bilsin og vónsvikin av úrslitinum av fyrstu havvindútbjóðingini í Danmark. Hann spyr í sendingini “Guld og grønne skove”  í DR, hví tað gekk so galið. Ein partur av svarinum kann vera, at eingin statsstuðul fylgdi við útbjóðingini, tó at danski staturin hevur ein eigaraskap í verkætlanini uppá  20%. Spurningurin um statsligan eigaraskap í øllum verkætlanunum hevur eisini møtt mótstøðu frá fleiri síðum, sum halda, at hetta kann vera ein orsøk til misnøgdina við útbjóðingarnar. Ein onnur er so eisini stór inflation og rentuøkingar, sum hava dýrkað havvindmylnulundir, ið frammanundan eru sera kostnaðarmiklar. Tær eru nevniliga ikki so populerar í løtuni av hesi orsøk og eru fleiri havvindmylnuætlanir í bæði Bretlandi og USA steðgaðar upp ella heilt sleptar. 

Spurt verður nú eisini, hvør hevur ábyrgdina av, at tað gekk so galið. At útbjóðingin var einki minni enn eitt “flop”, sum viðmerkjarar orða seg. Eitt svarið er, at havvindur í Danmark kann ikki byggjast út uttan almennan stuðul. Tað var m.a. ein orsøk til at svenski orkurisin Vattenfall, sum annars vísti útbjóðingini áhuga, kortini ikki legði nakað boð inn, kemur fram í orkusendingini í DR.

Samanumtikið sýnist høvuðsorsøkin til úrslitið av útbjóðingini vera ov nógvar óvissur og forðingar. Danska stjórnin sigur, at hon fegin sær havvindorkuna bygda út í Danmark bæði í Norðsjónum og á Bornholm og vísir eisini á, at skal Evropa verða orkuóheft, so má havvindur til.

-Okkurt skal gerast øðvísi, um hetta skal gerast veruleiki, viðgongur Lars Aagaard, orkuráðharri.  Spurningurin er hvat. Til tess at kunna geva grøna orkuskiftinum vind í seglini  má infrastruktururin eisini raðfestast og koma uppá pláss. Spurningurin er so, hvat hetta fer at kosta.

Umframt útbygging av trimum risastórum havvindmylnulundum í Norðsjónum er ein ætlan at gera Bornholm til eina orkuoyggj eisini partur av grøna skiftinum í Danmark. Inntøkurnar frá havvindlundunum í Norðsjónum skulu vera við til at fíggja orkuoynna Bornholm, sum nú eisini møguliga hongur í einum klønum tráð.

Undan útbjóðingini í apríl vóru tað fleiri, sum søgdu, at talan var um “eitt knald eller fald” fyri donsku grønu orkuframtíðini, tvs. úrslitið av hesi útbjóðing. M.a. skrivaði analytikarin hjá DR, Filip Kirkegaard soleiðis um verkætlanina:

“På cirka seks år vil staten bygge mere end dobbelt så meget havvindenergi, som vi har fået de sidste tre årtier. Havvind har ændret sig fra at være et lille og dyrt dansk eksperiment med verdens første havvindmøllepark, Vindeby, nord for Lolland i 1991 til i dag at være en global energikilde. Det kæmpe udbud sker dog på et tidspunkt, hvor havvindseventyret i dele af Europa og USA har været ramt af modvind. Stigende renter og inflation har presset vindprojekter i blandt andet USA og Storbritannien. Flere projekter har været ramt af forsinkelser eller er blevet decideret droppet. Dermed er udbuddet et ’knald eller fald’-øjeblik for dansk   klimapolitik. For møllerne er en vigtig brik i udfasningen af fossil energi, så danskerne kan få grøn strøm til deres elbiler og varmepumper. Også erhvervslivet sukker efter havvindenergien, ligesom politikerne drømmer om havvind i ryggen til en kickstart af grønne erhvervseventyr.”

https://www.dr.dk/nyheder/viden/klima/analyse-storstilet-vindudbud-er-knald-eller-fald-dansk-klimapolitik

Havvindur í Føroyum?

Hóast vit í Føroyum enn bara tosa um vindorku á landi, so hevur spurningurin um havvindorku eisini verið uppi at venda í orkukjakinum.  Á orkuráðstevnuni í Vágum herfyri nevndi umboðið fyri SEV, at útlendsk fyritøka hevði víst áhuga fyri havvindorku í Føroyum. Orkan. fo hevur spurt seg fyri hjá myndugleikunum um henda áhuga men hevur enn ikki fingið nakað svar.